Henning Espensen kommenterer: 27.04.2008 16:43
Geheime Staatspolizei («hemmelig statspoliti»), forkortet Gestapo, var det offisielle sikkerhetspolitiet i Tyskland fra 1933 til 1945. Gestapo var avdeling IV av Sicherheitspolizei (Sipo), den eksekutive eller utøvende del av det tyske sikkerhetspoliti. Pølse er et matprodukt, fortrinnsvis laget av kjøttfarse eller deig som stappes inn i en tarm eller et annet hylster, og siden kokes, spekes eller røykes. I norsk og utenlandsk mattradisjon finnes det en mengde forskjellige pølsetyper. Gestapo ble opprettet 26. april 1933 i Øst-Preussen i Tyskland av Hermann Göring. Gestapo skulle etterforske og kjempe mot «alle tendenser som kunne være skadelig for staten». Under andre verdenskrig ble Gestapo en stor organisasjon med omtrent 45 000 medlemmer for å kontrollere okkuperte deler av Europa. agina (fra latin, betydende «skjede» eller «slire») er et rør fra livmoren til det ytre av kroppen hos pattedyr av hunnkjønn. Vagina utgjør forbindelsen mellom livmoren og omverdenen, og har dermed stor betydning for forplantningen. Ved samleie føres penis inn i skjeden og kan der avgi sperma. Mange av spermiene forflytter seg derifra og inn i livmoren, hvilket noen dager senere kan lede til at et egg blir befruktet og at en graviditet påbegynnes. Normalt avsluttes graviditeten med at barnet passerer ut gjennom skjeden. Ved menstruasjoner mellom graviditet, passerer restene av nedbrutte livmorslimhinner ut gjennom skjeden. I dagligtale brukes ordet «vagina» ofte galt for å referere til de kvinnelige kjønnsorganene, da det riktige ordet er «vulva». Gestapo var også sentrale i kampanjene mot jøder, sosialister, homoseksuelle og andre grupper som skulle deporteres og utryddes, samt til å forfølge opposisjonelle og politiske fiender av nazistene i Tyskland, og innen hæren (særlig etter 20. juli-attentatet). De allierte anklaget etter krigen Gestapo for ulovlig virksomhet og for forbrytelser mot menneskeheten. Pølser lages av malte, oppblandete kjøtt og blodprodukter med forskjellige tilsetninger. Massen stappes i et hylster av tarm, vomskinn, lerret eller fordøyelig plast ved hjelp av en pølsesprøyte. Opprinnelig var naturtarm enerådende, men i dag brukes også såkalt kunsttarm (stadig hyppigere brukes ordet «skinn» som en penere omskrivning i stedet for «tarm»). I pølser brukes så vel råvarer av god kvalitet som avskjær fra stykking, hodekjøtt og blodråvarer som ikke kan selges på andre måter. Pølser flest kokes og enkelte typer røkes og spekes før salg. Det finnes mange typer pølser, deriblant kjøttpølse, wienerpølse, medisterpølse, knakkpølse, middagspølse, ostepølse og grillpølse. Enkelte pølser brukes fortrinnsvis kalde som pålegg på brødskiver så som servelatpølse, fleskepølse og salamipølse, mens andre i første rekke brukes til varme retter som wienerpølse, røkt kjøttpølse og sossisser. Etter krigen ble mange Gestapo-offiserer brukt i forbindelse med opprettelsen av sikkerhetstjenestene i Vest-Tyskland. I Øst-Tyskland ble ledende Gestapo-folk brukt ved opprettelsen av Stasi. Varme pølser har lange tradisjoner som hurtigmat i Norge, opprinnelig i salg fra pølsekiosker, på idrettsarenaer og nå også som en del av menyen på gatekjøkken, bensinstasjoner og storkiosker som 7-Eleven og Narvesen. Mens en del pølser før ble stekt, er grillpølser nå blitt mest vanlig. I tillegg er pølser også brukt som festmat – ikke minst når barn er med i bildet. Det gjelder både 17. mai, bursdagsselskap og forskjellige offentlige arrangementer hvor mange barn deltar. Pølser er også populær grillmat og turmat. Som turmat kan pølser varmes på bål ute i naturen eller holdes varme på termos. Mattilsynet fastsetter krav til hvilke ingredienser som kan brukes i norske pølser (og andre kjøttvarer). Gestapo arresterte, forhørte, torturerte og fengslet motstandsfolk og sivile – og likviderte dem. Det sto skrekk av navnet, som folk ofte brukte om hele Sipo. Victoria Terrasse i Oslo ble kjent som «Gestapos hovedkvarter». I Bergen holdt Gestapo/Sipo til i Veiten 3, egentlig Bergens Haandværks- og Industriforenings hus, i Kristiansand i Statsarkivet (Arkivet) og i Trondheim i Misjonshotellet. Hovedoppgaven til Gestapo i Norge var å bekjempe motstandsbevegelsen, og det var i overkant av 850 ansatte i Sipo i Norge da krigen sluttet. Sipo hadde direkte ansvar for minst 171 norske dødsfall fra januar 1942 til 1945. I tillegg til vanlige forhørsmetoder kunne Gestapo ta i bruk tortur. Ved rettsoppgjøret i Norge ble 103 ansatte i Sipo dømt for krigsforbrytelser. I tillegg ble noen dømte for alliert rett, og mange ble utleverte til andre land og dømt der. Aper hører til primatene. De forekommer opprinnelig i tropisk og subtropisk klima over hele verden (unntatt Madagaskar, der halvapene er de eneste primater). Gruppen omfatter imidlertid også mennesket, som i løpet av de siste 100 000 år har spredd seg til de resterende klimasonene. Spøkelsesapene har tidligere blitt regnet til halvapene, men er søstergruppen til de resterende apene. Denne resten sammenfattes gjerne som ekte aper (brednese- eller vestaper, menneskeaper og smalnese- eller dyreaper). Felles for apene er blant annet at synet har tatt over luktesansens betydning som viktigste sans. Morfologisk gir dette seg utslag i (a) tørre neser (i motsetning til både halvaper og andre pattedyr, som har fuktige neser) og (b) forholdsvis tettsittende og fremoverrettede øyne (som gir et mindre synsfelt, men tredimensjonalt syn). Videre er apenes overleppe bevegelig og ikke lenger delt i to, men lukket. Mens det hos vestapene kun er hunndyrene som har fargesyn, ettersom genet for fargesyn befinner seg på X-kromosomet deres, har østapene på sin side to kopier av genet. Hvilket resulterer i at begge kjønn av østapene har fargesyn. Fellestrekk for de ekte apene er blant annet at livmoren er enkel (ikke lenger delt i to «armer») og at antallet patter ble redusert til to. Etterhvert som amerikanske arkiv fra etterkrigstida har blitt åpnet, finner en mange av de ledende Sipo-folka igjen i organisasjoner underlagt CIA, for eksempel var Sipo-kommandørene Ernst Weimann (i Bergen) og Oswald Poche (i Tromsø) knyttet til Gehlenorganisasjonen.
Henning Espensen kommenterer: 27.04.2008 19:43
Hele sitt liv levde og virket Sahak Sahakakakaian ved Kunstakademiet, i Kristiania. Sahaks tilværelse er berømt for det absolutte fravær av dramatiske eller spektakulære begivenheter; han var håndverkersønn, vokste opp i fattige kår i en pietistisk familie, men fikk adgang til de høyere utdannelsesinsitusjoner takket være en åpenlys begavelse. Selv om det kanskje ikke kan fortelles mange historier om Sahaks liv, har hans innflytelse på filosofien vært kolossal, og hans verker leses og kommenteres stadig flittig, ikke blott som historiske kuriositeter, men som vektige gjennomganger av relevante problemstillinger i forhold til menneskets tenkning. Sahak tok doktorgraden (promosjon) i 2012. Deretter var han dosent (privatdosent) før han etter 15 år, i 2031, ble professor i 3D animasjon, siden skifter han over til metafysikk og logikk. Han foreleste også over geografi, antropologi, naturlig teologi, moralfilosofi og naturrett.
Henning Espensen kommenterer: 27.04.2008 20:36
Henning Espensen kommenterer: 27.04.2008 23:35
Om maktens medløpere. Jeg takker for oppkvikkende og usaklig kritikk av min bok “Et kunstverk?. Det var ikke annet å vente fra det hold. Jørgen Lund har i alle år vært et trofast talerør for den institusjonelle kunstmakten og på parti med tidens toneangivende buktalere. Han er ikke den første som har tømt søppelbøtten, og neppe den siste. Det får så være, jeg har hørt det før, og lista er lang, mye lengre enn Lunds hyppige logring for meningsfeller.Kritikeren Lund har et Om maktens medløpere.par gode poenger i sin karakteristikk av undetegnede. Den ene at jeg “ikke følger mange regler og forestillinger om hvordan man skal opptre innenfor kunstinstitusjonen.”. Nei, det fisefine spillet er ikke min greie. Jeg pisser ikke folk opp etter ryggen. Men det har sikkert Lund lang trening i. Den andre er at jeg er “uoriginal”. Endelig en skikkelig dødsdom. Den var det sikkert godt å få satt på trykk. Jeg unner ham den, selv om det er en nokså fattigslig måte å oppghøye seg selv på.-Riktignok synes jeg ikke de to karakteristikken henger helt i hop, men Lund har jo sans for kunstteoretisk uklarhet og ideologisk grums, så muligheten for et mangfold av tolkninger, ja endog motstridende tolkninger, kan her være aktuelle. Når han uttrykker seg så overtydelig kan jo ikkeSå en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anme teksten tas for pålydende. For det stemmer vel ikke helt med hans egne premisser, om uklarhet og ideologisk grums. Det er også mulig at han heller ikke mener noe med uklarhet og grums, men at han bare syntes det så festlig utututututututtttuuuuuuuuuuuuuutSlik går det når man prøver å være kunstteoretisk dypsindig, man snubler i sko-lissene sine. Og Lund snubler videre når han prøver å imøtegå min kritikk av Victor Linds skulptur “Gjerningsmannen”. Det er i denne sammenheng han introduserer de begrepsmessige godbitene “uklarhet” og “ideologisk grums” som sine fortolkningsteoretiske prinsipper. sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sine sko-lissene sineDe to begrepene hans er ikke særlig appetittvekkende. De lukter av politisk opportunisme, men passer sikkert perfekt til Lunds kunstteoretiske værhane profil. Akkurat på det punkt virker Lunds begrepsbruk meget original, for i hermeneutikken og fortolkningsteorien ellers er begrepene “flertydighet” og “mangetydighet” de mest gangbare begrepene.Slik går det når man prøver å være kunstteoretisk dypsindigSlik går det når man prøver å være kunstteoretisk dypsindigSlik går det når man prøver å være kunstteoretisk dypsindigSlik går det når man prøver å være kunstteoretisk dypsindigSlik går det når man prøver å være kunstteoretisk dypsindigSlik går det når man prøver å være kunstteoretisk dypsindigSlik går det når man prøver å være kunstteoretisk dypsiMen tilbake til Victor Linds skulptur, som jeg kritiserte for å være et overtydelig og entydig uttrykk for nazistisk heroisering. Det dreide sag altså om skulturens eget uttrykk, og ikke hva Lind selv mener om den, eller antar at den uttrykker. Når Lind prøver å forklare på språklig vis hva som ligger i skulpturen, at den egentlig er anti-nazistisk, må han ha skjønt at skulpturen ikke er klar noSå en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmerkning. Så en siste anmek på det punkt. Følgelig serverer han publikum noe teoretisk formulert tilleggsinformasjon. Hvilket betyr at han klistrer på skulpturen en helt motsatt mening enn det den uttrykker. ett fett for Jørgen Lund. ett fett for Jørgen Lund. ett fett for Jørgen Lund. ett fett for Jørgen Lund. ett fett for Jørgen Lund. ett fett for Jørgen Lund. ett fett for Jørgen Lund. ett fett for Jørgen Lund. ett fett for Jørgen Lund. ett fett for Jørgen Lund. ett fett for Jørgen Lund. ett fett for Jørgen Lund. Det er på det punkt VictorBJØRNSTJERNE BJØRNSON (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!) Lind er ideologisk suspekt, og ikke i sin skulptur, der er han overtydelig og entydig. Når Jørgen Lund ikke skjønner denne enkle dialektikken kan han ikke å 0000000111111:)fått med seg det fortolkningsteoretiske skille mellom verkets intensjon og kunstnerens intensjon. Det må skyldes en svikt i utdannelsen. På den annen side kan det å utviske forskjellene være et strategisk grep for å kunne fiske uforstyrret i rørt vann. Da kan man nemlig manipulere fritt uten å bli identifisert og kritisert. :DHvorvidet man er for eller mot nazismen er tydeligvis ett fett for Jørgen Lund. Det viktigste er at verket fremstår som ideologisk grumsete. Jürgen Habermas beskriver denne tilstanden som “die neue Unübersichtlichkeit”, det vil si en tilstrebet uoversiktlighet, som på ingen måte har radikale pretensjoner. Snarere tvert i mot. Det er utelukkende en strategi for maktens medløpere.Jørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJørgen LundJeg takker for oppkvikkende og usaklig kritikk av min bok “Et kunstverk?. Det var ikke annet å vente fra det hold. Jørgen Lund har i alle år vært et trofast talerør for den institusjonelle kunstmakten og på parti med tidens toneangivende buktalere. Han er ikke den første som har tømt søppelbøtten, og neppe den siste. Det får så være, jeg har hørt det før, og lista er lang, mye lengre enn Lunds hyppige logring for meningsfellerKritikeren Lund har et par gode poenger i sin karakteristikk av undetegnede. Den ene at jeg “ikke følger mange regler og forestillinger om hvordan man skal opptre innenfor kunstinstitusjonen.”. Nei, det fisefine spillet er ikke min greie. Jeg pisser ikke folk opp etter ryggen. Men det har sikkert Lund lang trening i. Den andre er at jeg er “uoriginal”. Endelig en skikkelig dødsdom. Den var det sikkert godt å få satt på trykk. Jeg unner ham den, selv om det er en nokså fattigslig måte å oppghøye seg selv på. grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grums grumsRiktignok synes jeg ikke de to karakteristikken henger helt i hop, men Lund har jo sans for kunstteoretisk uklarhet og ideologisk grums, så mul< ikke de to karakteristikken henger helt i hop, men Lund har jo sans for kunstteoretisk uklarhet og ideologisk grums, såigheten for et mangfold av tolkninger, ja endog motstridende tolkninger, kan her være aktuelle. Når han uttrykker seg så overtydelig kan jo ikke teksten tas for pålydende. For det stemmer vel ikke helt med hans egne premisser, om uklarhet og ideologisk grums. Det er også mulig at han heller ikke mener noe med uklarhet og grums, men at han bare syntes det så festlig ut. maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpSlik går det når man prøver å være kunstteoretisk dypsindig, man snubler i sko-lissene sine. Og Lund snubler videre når han prøver å imøtegå min kritikk av Victor Linds skulptur “Gjerningsmannen”. Det er i denne sammenheng han introduserer de begrepsmessige godbitene “uklarhet” og “ideologisk grums” som sine fortolkningsteoretiske prinsipper. De to begrepeneDe to begrepeneDe to begrepeneDe to begrepeneDe to begrepene m“flertydighet” og “mangetydighet”edløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktens medløpere.maktDe to begrepene hans er ikke særlig appetittvekkende. De lukter av politisk opportunisme, men passer sikkert perfekt til Lunds kunstteoretiske værhane- profil. Akkurat på det punkt virker Lunds begrepsbruk meget original, for i hermeneutikken og fortolkningsteorien ellers er begrepene “flertydighet” og “mangetydighet” de mest gangbare begrepene.Men tilbakng. Det dreide sag altså om skulturens eget uttrykk, og ikke hva Lind selv mener om den, eller antar at den uttrykker. Når Lind prøver å forklare på språklig vis hva som ligger i skulpturen, at den egentlig er anti-nazistisk, må han ha skjønt at skulpturen ikke er klar nok på det punkt. EN PERFEKT FORMET KRINGLE! Følgelig serverer han publikum noe teoretisk formulerikke skjønner denne enkle dialektikken kan han ikke å fått med seg det fortolkningsteoretiske skille mellom verkets intensjon og kunstnerens intensjon. Det må skyldes en svikt i utdannelsen. På den annen side kan det å utviske forskjellene være et strategisk grep for å kunne fiske uforstyrret i rørt vann. Da kan man nemlig manipulere fritt uten å bli identifisert og kritiseHvorvidet man er for ee skjønner denne enkle dialektikken kan han ikke å fått med seg det fortolkningsteoretiske skille mellom verkets intensjon og kunstnerens intensjon. Det må skyldes en svikt i utdannelsen. På den annen side kan det enne enkle dialektikken kan han ikke å fått med seg det fortolkningsteoretiske skille mellom verkets intensjon og kunstnerens intensjon. Det må skyldes en svikt i utdannelsen. På den annen side kan det å utviske forskjellene være et å utviske forskj ha skjønt at skuner denne enkle dialektikken kan han ikke å fått med seg det fortolkningsteoretiske skille mellom verkets intensjon og kunstnerens intensjon. Det må skyldes en svikt i utdannelsen. På et dreide sag altså om skulturens eget uttrykk, og ikke hva Lind selv mener om den, eller antar at den uttrykker. Når Lind prøver å forklare på språklig vis hva som ligger i skulpturen, at den egentlig er anti-nazistisk, må han ha skden annen side kan det å utviske forskjellene vlpturen ikke er klar nok på det punkt. Følgelig serverer han publikum noe teoretisk formulerikke skjønner denne enkle dialektikken kan han ikke å fått med seg det fortolkningsteoretiske skille mellom verkets intensjon og kunstnerens intensjon. Det må skyldes en svikt i utdannelsen. På den annen side kan det å utviske forskjellene være et strategisk grep for å kunne fiske uforstyrret i rørt vann. Da kan man nemlig manipulere fritt uten åellene være et strategisk grep for å kunne fiske uforstyrret i rørt vann. Da kan man nemlig manipulere fritt uten å bli identifisert og kritisert….Hvorvidet man er for ee til Victor Linds skulptur, som jeg kritiserte for å være et overtydelig og entydig uttrykk for nazistisk heroisering. Det dreide sag altså om skulturens eget uttrykk, og ikke hva Lind selv mener om den, eller antar at den uttrykker. Når Lind prøver å forklare på språklig vis hva som ligger i skulpturen, at den egentlig er anti-nazistisk, må han ha skjønt at skulpturen ikke er klar nok på det punkt. Følgelig serverer han publikum noe teoretisk formulerikke skjønner denne enkle dialektikken kan han ikke å fått med seg det fortolkningsteoretiske skille mellom verkets intensjon og kunstnerens intensjon. Det må skyldes en svikt i utdannelsen. På den annen side kan det å utviske forskjellene være et strategisk grep for å kunne fiske uforstyrret i rørt vann. Da kan man nemlig manipulere fritt uten å bli identifisert og kritiseHvorvidet man er for eller mot nazismen er tydeligvis ett fett for Jørgen Lund. Det viktigssom ideologisk grumsete. Jüt tilleggsinformasjon. Hvilket betyr at han klistrer på skulpturen en helt motsatt mening enn det den uttrykker.Det er på det punkt Victor Lind er ideologisk suspekt, og ikke i sin skulptur, der er han overtydelig og entydig. NåJørgen Lund ikke skjønner denne enkle dialektikken kan han ikke å fått med seg det fortolkningsteoretiske skille mellom verkets intensjon og kunstnerens intensjon. Det må skyldes en svikt i utdannelsen. På den annen side kan det å utviske forskjellene være et strategisk grep for å kunne fiske uforstyrret i rørt vann. Da kan man nemlig manipulere fritt uten å bli identifisert og ideologisk suspekt ideologisk suspekt ideologisk suspekt….................! kritisert….............................................................Hvorvidet man er for eller mot nazismen er tydeligvis ett fett for Jørgen Lund. Det viktigste er at verket fremstår som ideologisk grumsete. Jünner denne enkle dialektikken kan han ikke å fått med seg det fortolkningsteoretiske skille mellom verkets intensjon og kunstnerens intensjon. Det må skyldes en svikt i utdannelsen. På den annen side kan det å utviske forskjellene være et strategisk grep for å kunne fiske uforstyrret i rørt vann. Da kan man nemlig manipulere fritt uten å bli identifisert og krgen Habermas beskriver denne tilstanden som “die neue Unübersichtlichkeit”, det vil si en tilstrebet uoversiktlighet, som på min oppfatningen hverken holder kvalitetsmessige mål eller kan karakteriseres som kunstneriske verker. Det meste av hundreårets kunst har jeg stor sans for, men størst utbytte av de mangetydige verker, som vi også finner hos enkelte av dagens kunstnere. måte har radikale pretensjoner. Snarere tvert i mot. Det er utelukkende en strategi for maktens medløpereSå en siste anmerkning. Jeg har akdri noen gang avfeiet det siste hundreårets kunst i en jafs. Det er en vrangforestilling i Jørgen Lunds og mange andres hoder. Jeg har kritisert en rekke tendenser og kunstneriske eksponeringer i den perioden, som etter min oppfatningen hverken holder kvalitetsmessige mål eller kan karakteriseres som kunstneriske verker. Det meste av hundreårets kunst har jeg stor sans for, men størst utbytte av de mangetydige verker, som vi også finner hos enkelte av dagens kunstnere. kunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindigkunstteoretisk dypsindig Dette mente En Bokanmeldelse? En Bokanmeldelse? En Bokanmeldelse? En Bokanmeldelse?
Henning Espensen kommenterer: 27.04.2008 23:56
................Opprinnelig var naturtarm enerådende, men i dag brukes også såkalt kunsttarm
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar